Sikkerhet > Huskeregler
Hvordan beskytte deg selv mot faren for bedrageri og utnyttelse i dagens datahverdag
Disse 10 punktene vil hjelpe deg med å beskytte deg selv mot virus, trojanske hester, spionprogramvare (spyware), bedrageri og en hel del annet, men Jussystemer AS gir ingen garantier for at disse vil holde deg 100% fri for ondsinnet programvare.
1. Klikk aldri på linker du får i e-postmeldinger
Linker i e-postmeldinger er ofte skjult bak en falsk adresse. Det vil si at den teksten du ser i meldingen kan være http://www.et-trygt-sted.no/ mens den egentlig fører deg til http://www.tøys-bedrageri-og-fanteri.com/
Dersom du er usikker på om e-postmeldingen faktisk kommer fra den avsenderen som er oppført, eller du ikke kjenner til avsenderen i det hele tatt, bør du ikke klikke på linken, selv om den tilsynelatende fører til et legitimt firma e.l. Det du heller bør gjøre dersom du ønsker å besøke den oppførte adressen, er å skrive denne direkte inn i adressefeltet i nettleseren din.
Ett unntak er dersom du er 100% sikker på at du leser e-post i ren tekst (ASCII), ikke HTML, men dette gjelder de aller færreste e-postprogrammer i bruk dag.
2. Bruk et spamfilter
Enkelte studier viser at rundt 85% av all e-post som sendes i dag er spam, altså søppelpost som stort sett er reklame, gjerne for Viagra, penisforstørrelse osv. Av all spam er mesteparten konstruert for å lure deg for penger uten å gi noe reelt produkt tilbake. De fleste sluttbrukere i dag kjenner til denne typen e-post og vet å slette den, men for enkelte kan mengden bli ganske uutholdelig og ligge på mellom 50 og 1000 meldinger pr. dag. For disse vil det lønne seg å anskaffe et spamfilter for sin e-postklient (Eudora, Outlook/Outlook Express, Pegasus Mail osv.)
3. Bruk et antivirusprogram
Et antivirusprogram beskytter deg mot trojanske hester (trojans), marker (worms) og virus. Moderne antivirusprogramvare oppdaterer seg daglig via Internett og kan oppdage og uskadeliggjøre virus o.l. før de klarer å infisere systemet ditt. Virusprogrammer har mange forskjellige motivasjoner, bl.a. å skape så stor trafikk at datanettverket bryter sammen, men andre vanlige motivasjoner av nyere dato er:
- Lete etter informasjon om kredittkort, kontonumre og andre personlige opplysninger som kan brukes i bedragerisaker.
- Lete etter e-postadresser som kan legges inn i internasjonale e-postlister for utsending av spam.
- Åpne en bakdør til maskinen din slik at denne kan brukes som base for f.eks. utsending av spam eller dataangrep mot andre maskiner på Internett.
Det finnes mange antivirusprogrammer i dag, noen av de mest kjente er Trend Micro, Norman, Symantec Norton AntiVirus og F-Secure
Merknad 1: Ved å bruke en populær programvare får du stort sett oppdaterte definisjonsfiler, men risikerer også at virusene som kommer vandrende er spesialskrevet for å unngå nettopp denne programvaren.
Merknad 2: Husk å oppdatere programvaren din hver dag, dersom du har fast tilknytning til Internett er det mulig å sette opp programvaren din til å gjøre dette automatisk.
4. Bruk en personlig brannmur (firewall)
Brannmurer overvåker både innkommende og utgående nettverkstrafikk, altså både til ditt lokale nettverk hjemme eller på jobben, og til Internett. Denne hjelper deg å stenge ute innkommende ondsinnet trafikk såvel som ondsinnet utgående trafikk som f.eks. utsending av spam etc. De fleste brannmurer krever at du setter dem opp riktig, så dette krever noe grunnkunnskap om nettverkstrafikk hos brukeren, evt. hjelp av kyndig person. En brannmur krever ikke daglige oppdateringer på samme måte som antivirusprogramvare, men bør også oppdateres jevnlig.
Det finnes en rekke gode personlige brannmurer, bl.a. Sygate, ZoneLabs, Tiny og Symantec Norton.
5. Hold programvaren din oppdatert
Dette gjelder primært operativsystemet ditt (Windows, Macintosh, Linux osv), men dernest all programvare som har tilknytning til Internett som f.eks. nettlesere, e-postklienter, pratetjenester (IRC, MSN, ICQ osv).
Daglig oppdages sikkerhetshull (feil) i programvare verden over. Disse kan brukes av personer som ønsker å snoke rundt i maskinen din, eller bruke den som base for annen ondsinnet aktivitet. Stort sett blir produsentene varslet raskt om dette og kan derfor gjøre tilgjengelig en oppdatering som reparerer feilen ganske raskt, men ikke alle har en automatisk oppdateringtjeneste som f.eks. Microsoft Windows med sitt Windows Update. Du anbefales å besøke hjemmesidene til produsenten av programvaren du bruker.
6. Se alltid etter "https" og en hengelås på nettsteder som spør etter personlig informasjon
Dersom du ser at adressen du besøker begynner på "https" istedet for bare "http", og nettleseren din viser en hengelås som er lukket, betyr det at det du sender over Internett med nettleseren din, ikke kan leses av en tredjepart som fanger opp trafikken mellom deg og nettstedet.
Merknad: Dette er ingen garanti for at nettstedet du besøker er legitimt, det forsikrer deg kun om at ingen kan lese innholdet i trafikken mellom deg og nettstedet.
7. Hold maskinen din fri for spionprogramvare (spyware)
Spionprogramvare og reklameprogramvare (adware) er programvare som ofte installeres på maskinen din uten at du har bedt om det. Ofte følger disse med annen programvare som fremstår som "gratis", men i virkeligheten er finansiert av reklame. Dette kan f.eks. være vinduer med reklame ("pop-ups") som dukker opp på maskinen din tilsynelatende umotivert. Disse er ganske vanlige med fildelingsprogrammer og verktøy som tilsynelatende hjelper deg, bl.a. nedlastningsassistenter.
8. Lær deg å kjenne igjen bedrageri på Internettet
Metoder for å bedra folk ved hjelp av Internettet utvikler seg som det meste annet. Brukere må være klar over at de er utsatt ettersom bedragere er forledende og overbevisende. Mange er gått i fellen ved å tro at de er for smarte til å bli lurt. Sannheten er at mange har behov for å vite mer om hvordan svindelen foregår og med hvilke metoder. En god start er å lese disse punktene, men også å søke etter informasjon på egenhånd. De engelske ordene "internet" og "fraud" i forskjellige kombinasjoner gir mange resultater med sider som er verdt å følge med på.
9. Sjekk kontoutskrifter
Dersom du har svart på en e-post som ber deg utlevere personlig og/eller kredittkortinformasjon, eller du har gjort dette på en nettside som viser seg å være falsk, kan det være at mottakeren har nok informasjon for å misbruke denne. For ikke å bli oppdaget bruker de kanskje kun små beløp som ikke gjør store utslag på saldoen, men som like fullt er svindel og tyveri.
10. Søk råd - spør
Dersom du f.eks. som mottaker av en e-post er usikker på om avsenderen faktisk er hvem denne utgir seg for å være - ta kontakt med avsenderen på annen måte og forsikre deg om at alt stemmer.
webmaster: datalogen